Det er vår debut på betjente hytter i DNT-systemet. Tidligere har vi kun vært på ubetjente eller selvbetjente hytter. Vi bærer i tillegg alltid mat og vin med oss, fremfor å kjøpe tørrmat på hyttene. Vi er kanskje litt sære, men det er litt mer stas med ferske råvarer og rødvin enn posemat med kun vann til. Belønning for å ha gått langt om lenge og lenger enn langt må man ha!
Panikken brer seg alltid når vi nærmer oss en ubetjent/selvbetjent hytte. Er det folk der? Eller er vi så utrolig heldige at vi får vi ha stedet alene? Det hender jo. Men vi har lært at om du går på tur i merkete løyper i juli, så er det nesten alltid folk i hyttene de fører til, selv om du tror du går litt utenfor allfarvei.
Derfor kan det på en måte være greit å gå til betjente hytter denne uken. Vi slipper ikke unna folk uansett, og da kan vi vel like godt få maten servert også. Unntaket i juli er nok en eller annen hytte midt i bjørneland i Hedemark, men vi er jo ikke så tøffe – eller desperate? - at vi tar sjansen på å konfrontere bjørn bare for å være alene. Vi er ikke Lars Monsen folk i det hele tatt, og hadde nok ikke husket å rope ”go away” hvis vi hadde støtt på bamsefar.
En annen ting som jeg er litt skeptisk til, er en ordning med frakt av bagasje mellom hyttene i Aurlandsdalen. Snakk om å sy puter under armene på folk. Litt av sjarmen med å gå på tur er vel å slite på en sekk som er befriende å slenge fra seg når man tar pause? Jeg er verken spesielt sprek eller sterk, men jeg klarer å bære min egen sekk. Men så må man jo selvfølgelig ikke benytte seg av tilbudet hvis man ikke vil, og har man gretne barn å dra på er det sikkert fint å slippe tung sekk i tillegg.
Det kan jo hende at vi blir tilvendt folkelivet på denne turen. Man vet jo aldri, kan hende vi fra nå av joiner nikkersadelen og utelukkende holder oss til betjente hytter i Jotunheimen. Tiden vil vise! Og vi gleder oss masse til turen uansett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar