Turer 2009: Apriltur til Fivla

Til tross for et nitrist vær, ble det en liten utflukt til fjells i påsken 2009. Langfredag reiste vi fra Bergen til Sogndal og sov der til dagen etter, altså påskeaften. Da stablet vi tre par ski, tre sekker og tre personer inn i en litt for liten bil og kjørte innover Lusterfjorden og opp til Vigdal. Der tok vi skiene på og gikk avgårde i sol.

Tomas og Renate i siget

Målet var Fivla, der det er to store og romslige ubetjente DNT-hytter som eies av Luster Turlag. To av oss hadde vært der en gang før, i juni 2008. Da var vi helt alene der oppe, men nå som det var påskeaften regnet vi med å få rikelig med selskap. Vi håpet i likevel at vi kanskje var så heldige å få ha den ene hytten for oss selv, for selv om det er god plass i hyttene, er det kjekkest å ha den for seg selv...

Det er ikke langt å gå til Fivla, et par tre timers gange til fots eller på ski fra parkeringsplassen i Vigdal, men det er kun oppoverbakker så vi var likevel litt slitne når vi kom opp.

Tomas gir på i oppoverbakken

Overraskelsen var stor da vi kom frem og det ikke var folk i noen av hyttene. Været hadde vært ok hele formiddagen og mange hadde nok påskefri, men likevel hadde tydeligvis ingen andre enn oss tenkt på å ta turen til Fivla den dagen.

Nå er været virkelig begynt å bli dårlig. Tomas er nesten fremme ved hytten, Renate og jeg kommer frem til slutt

Været hadde imidlertid blitt mye verre etter hvert som vi nærmet oss toppen, så det var deilig å komme seg innendørs. Tåke og regn er ikke det beste påskevær, men vel inne i hytten gjorde det ingenting at været var dårlig, vi fyrte opp og tørket våte klær og tinte snø til matlaging. Og om kvelden laget vi deilig mat og åpnet en flaske rødvin. Vel verd den ekstra vekten i sekken!

Jeger-tv!

Å komme seg ut for å gjøre sitt fornødne var en kamp for tilværelsen. Det var enorme mengder med søkkvåt snø, og vi sank til livet og satt bom fast. Å spade seg vei var totalt mislykket og det tok fort en halvtime å komme seg noen meter fra hytten og til ”toalettet”. Vel vel, må man så må man.



Forferdelig strabasiøst - for ikke å si umulig - å komme seg på do! Her er det jeg som prøver å spade meg vei

 Om kvelden blåste det kraftig opp, og det slamret skikkelig i veggene. Fivlahyttene ligger utsatt til for vær og vind, og det er helt utrolig hvordan det kan blåse på fjellet når det først setter i gang. Naturkreftene rev og slet i hytten, og skoddene slamret mot veggen utenfor. Det var rett og slett litt skummelt. Selv om man ikke er mange timene unna folk, får man følelsen av å være veldig alene på fjellet. Mørket utenfor er totalt og altoppslukende. Jeg skjønner godt at folk var redde for tusser og troll i gamle dager…

Dagen etter var det såpass mye tåke at vi ventet litt med å gå ned igjen. Men etter hvert fant vi ut at sporene våre var synlige fra dagen før og vi var tilstrekkelig sikre på retningen, slik at det ikke var noe problem å gå i tåken.

Vi dro tilbake til Bergen samme dag, og selv om det var en relativ kort utflukt, gjorde det godt å ha vært borte en påskesvipptur. Energien etter en helg på tur kan ikke oppnås på annen måte. I 2010 håper jeg det blir en finere påske værmessig, for det er jo ikke til å komme unna at sol og ski og gnistrende snø er å foretrekke fremfor tåke, regn og sludd.