Jeg dro med ekspressbåten fra Bergen på Kristi Himmelfartsdag 13. mai, i strålende sol. Det er flott å ta båten i sånt vær. I fjor på den tiden var vi på ski på Sognefjellet i nydelig vær, og det var det meningen å gjøre denne gangen også.
Kl 20.30 kom båten til Balestrand, hvor jeg ble hentet av Renate som hadde vært på ski der den dagen. Så kjørte vi sammen til Sogndal, hvor det vanket rosévin og en god natts søvn.
Sognefjellet og ski var altså det opprinnelige målet med turen. Men pga jobbting kom vi oss ikke avgårde fra Sogndal før et stykke utpå dagen fredag, så det ble litt knapt for skitur. Da kom Renate på den glimrende ideen om å ta turen til Fuglesteg denne dagen, og heller dra videre til Sognefjellet dagen etter. Det skulle vi ikke angre på.
Fuglesteg er en nedlagt fjellgård helt innerst i Sogn, i dalen Fortun innenfor Skjolden i Luster kommune. Det har bodd folk der fra ca 1650 til 1968. Det er Luster Turlag som har æren for at det idag kan brukes som en utrolig flott, ubetjent turisthytte.
Da vi kjørte innover langs Lusterfjorden på vei til turstart, var vi samstemte i at Luster må være et av de fineste stedene i Norge - og kanskje til og med i verden.
Vi parkerte ved veien like etter at oppstigningen fra Fortun til Turtagrø starter. Der er det god plass til flere biler, og det er skilt til Fuglesteg så man umulig kan ta feil. Langt oppover følger man først en traktorvei, som etterhvert smalner inn og til slutt ender i en sti når man nærmer seg toppen.
For de ekstremt høydesvake (les: meg) kan dette faktisk være en litt tøff tur. Allerede et kort stykke oppe i lia har man godt utsyn over Fortunsdalen. Kanskje litt for godt for høydepyser som meg. Men veien er stort sett bred og fin, så det gjør at det går bra.
Selv om turen opp bare tar ca 1 1/2 time, tok vi oss tid til en matpause ca halvveis, på et sted som kalles Vetleåsen. Her er det veiskille til Furåsen, en annen nedlagt gård. Gården ligger helt skjult i furuskogen, men man får fint utsyn mot den når man nærmer seg Fuglesteg.
Jeg måtte ha litt psykisk støtte opp de bratteste partiene på slutten. Prøver å overvinne høydeskrekken, men sliter med det. Jeg snudde meg ofte for å ikke plutselig få sjokk over høyden. Og gruet meg allerede til turen ned igjen dagen etter. Utrolig hvor bratt det er på Vestlandet - og spesielt i Sogn.
Men synet som møtte oss på toppen fikk meg til å glemme alle angstanfall på veien opp. Mot nord var det utsikt til de snødekte toppene i Breheimen.
For ikke å snakke om den nydelige utsikten utover mot Skjolden og til høye fjell i horisonten.
Synet på toppen kan nesten ikke beskrives eller fotograferes godt nok, men må nesten oppleves. Det utrolige er at vi fikk ha stedet for oss selv denne nydelige fredagskvelden i mai - i en langhelg. Tre fyrer var oppom, men ingen av dem ble, og kun én av dem var såvidt innom i huset.
Vi laget mat og drakk rosévin, og prøvde å få fyr i ovnen. Selv om det var en nydelig soldag var det 9 grader inne - og 11 grader ute. Altså varmest ute... Etter middagen bestemte vi oss derfor for å sette oss ut for å "få varmen i oss".
Det var en nydelig kveld. De eneste lydene var fra fossen borti lia, som var dekket av snø langs ene kanten. Samt lyden av snø eller stein som stupte nedover fjellsiden en gang innimellom.
Etter hvert trakk vi inn og satt oss i hver vår lenestol foran ovnen, som det nå var god fyr i. Jeg nøt utsikten gjennom de store vinduene, mens Renate leste. Det var fortsatt lyst kl 22.30. Vi begynte å tenke på leggings kl 23.00, da var det såvidt begynt å mørkne.
Oppe på hemsen var det flere flotte soverom. Vi kunne velge og vrake blant de ca 23 sengeplassene, og tok det innerste rommet. Det var bikkjekaldt i hele annen etasje. Jeg sov fullt påkledd, hadde til og med skjerf og lue på..! Det var helt musestille hele natten. Ofte er det knirking og knaking i husveggene på fjellet, men her var det virkelig ikke en lyd å høre. Så var det også helt vindstille ute.
Dagen etter våknet jeg til et syn som ikke var å forakte:
Været var nydelig, og det var ingen tvil om at frokosten skulle nytes utendørs.
Dette var altså en lørdag morgen, og vi fikk nyte hele morgenen og formiddagen alene der oppe. Deretter begynte det å toge inn med barnefamilier og andre folk. Da passet det bra å pakke sakene og vaske opp etter seg. Vi var både utrolig takknemlige og relativt overrasket over at vi hadde fått være på Fuglesteg helt alene en kveld og formiddag i nydelig maivær.
Vi gikk oppom Furåsen på vei ned igjen, og kjørte deretter opp til Turtagrø. Mange lå i telt i området, og det tenkte vi også å gjøre, slik at vi kunne komme oss tidlig ut på ski dagen etter. Vi lette etter et sted hvor det gikk an å sette opp teltet og samtidig ha åpen bekk i nærheten. Vi fant til slutt litt vann så vi fikk fylt flaskene våre og deretter et passende teltsted. Så kom regnet. Da ble det raskt besluttet at sofadaffing i Sogndal var mer forlokkende enn å sette opp telt i pissregn. Får være grenser for friluftsliv! Dermed ble skiene faktisk med tilbake til Bergen dagen etter - ubrukte. Nå ser jeg heller frem til sommerturer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar