Oktobertur til Skavlabu

Rute: Skjerjevatnet - Skavlabu - Skjerjevatnet
Område: Modalsfjellene
Overnattinger: Én natt på Skavlabu, 960 moh

Lørdag 9. oktober pakket Tomas og jeg snippsekken og satte kursen mot Modalen og Dnt-hytten Skavlabu. Det var første gang vi var på tur på de kanter.

Adkomst: Kjøreturen fra Nesttun sør for Bergen tok ca tre timer. Ifølge NAF-boken var det to kjøremuligheter til Modalen. Den ene om Romarheimsdalen (det er den dnt anbefaler), og den andre om Dale. Vi kjørte om Romarheimsdalen på innoverturen, og om Dale på hjemturen. Sistnevnte tar utrolig mye lenger tid på grunn av ekstremt smale veier! Så det er all grunn til å kjøre Romarheimsdalen, selv om den andre veien er veldig idyllisk.
Modalen sentrum var et koselig skue, og viste seg å ha de fleste fasiliteter og egen båthavn. Men vi skulle videre innover dalen. Ikke langt fra sentrum var det godt skiltet avkjøring til venstre og vi har på veien vi skulle kjøre til til topps. Målet var Skjerjevassdammen (Skjerjavatnet på kartet).

Veien gikk opp gjennom Hellandsdalen til Skjerjavatnet

Veien gikk først gjennom et boligområde før det brått bar oppover på grusvei gjennom skogen. Veien var relativt smal og temmelig bratt, og vi hadde ikke kjørt langt før vi møtte en CAMPINGBIL. Men vi klarte å passere hverandre uten fysiske skader. Jeg er usikker på hvor lang denne anleggsveien var, men det er snakk om en god del kilometer. Mener vi kjørte ca en halvtime oppover denne veien.

Det bar oppover og oppover, stadig høyere og mer svingete. Da vi nærmet oss toppen (uten at vi visste at toppen var nær) kom vi til et sted der veien hadde fått en stor renne tvers over. Trolig var den skapt av store mengder regn. Uansett, jeg har ganske lav bil, så dette var ikke noe særlig stas for den lille stakkaren. Vi kom rett og slett ikke over denne rennen. Vi ventet rådville en stund, og snart kom det en rekke biler nedover mot oss fra toppen, og i en av dem var det en gjeng gutter som hoppet ut og lempet stein og grus ned i rennen så vi alle sammen kunne passere etter tur. Takk til dere det gjelder! Deretter var det kort vei til enden av kjøreturen vår ved Skjerjevassdammen.

Som vanlig ingenting å si på skiltingen

Rutebeskrivelse til hytten:
Vi gikk ruten fra Skjerjevassdammen til Skavlabu, som er den korteste ruten til hytten. Den er beregnet til 1-2 timer på dnt sine nettsider, så vi tenkte det kanskje tok 2-3 timer, siden de tidene stort sett ikke stemmer for oss. Men vi brukte 1 1/2 time med rolig gange og rundt en halv time med pauser. Vi kunne derfor gått inn på 1 time dersom vi ville.

Det var en helt nydelig høstdag, og vi gikk i singlet selv om det var oktober. Vi var høyt til fjells, og terrenget var lettgått. Litt oppover i starten, men så flatet det ut og var det nydeligste fjellterreng man kan ønske. Fikk virkelig følelse av å være på "taket" av Vestlandet. Kan tenke meg at det kan være litt glatt og sleipt å gå der i regnvær, men denne dagen var det altså helt tørt og fint.

Mot Skavlabu er det nydelig fjellterreng

Hytten: Hytten ligger nydelig til ved et fjellvann. Den er rødmalt og fin, men ikke veldig stor. To soverom nede med sengeplass til fire i hvert rom, og så er det madrasser på hemsen. I sikringsbuen er det god tilrettelegging for hund, og der er også noen sengeplasser. Til sammen er det sengeplass til 18 på Skavlabu, i følge Dnt sine nettsider.

Skavlabu: sikringsbu (til venstre) og hovedhytte

Vi møtte ganske mange folk da vi gikk innover mot hytten, kanskje de hadde vært inn til hytten på dagsbesøk. Vi regnet med at det ville være en del folk der ettersom været var så fint og det var såpass folksomt i området. Men da vi kom frem var det kun et annet par på vår alder der.

Vi valgte å lage middag nede ved vannet ved hytten siden det var så fint vær. Det var skikkelig stas, og vi rakk akkurat å bli ferdige før solen gikk ned og kulden kom. Da trakk vi inn i hytten og koste oss.

Lørdagsmiddag i det fri

Rutebeskrivelse fra hytten: Siden ruten inn til hytten hadde vært så kort, gikk vi en omvei rundt Skavlavatnet på vei tilbake til bilen om søndagen. Da brukte vi rundt 3 timer, men det var inkludert somling og en lang pause. Her var det ikke skikkelig T-merking, men har man kart er det bare å peile ut retningen så går det fint. Flott fjellterreng her også, men en noe mer kupert rute enn den vi gikk dagen før.

Kaffekokings på veien

Hjemreise: Hjem igjen kjørte vi om Dale. Tok sin tid på verden smaleste veier. Men var en veldig koselig kjøretur!

Kart: Vi brukte "Stølsheimen" Turkart 1:100 000.

Oppsummering: en kjempefin tur i et kjempefint terreng i et kjempefint høstvær!