Skilaffing og hyttedaffing på Hallingskeid

Rute: Laffing på ski rundt Hallingskeid DNT-hytte
Område: Høyfjellet langs Bergensbanen
Overnattinger: To, på Hallingskeid DNT-hytte (1090 moh)


En helg i januar var det duket for tur til Hallingskeid. Jeg tok toget fra Bergen sammen med massevis av andre skifolk. Det var et gammelt skrangletog uten servering, så jeg var veldig fornøyd med at jeg for én gangs skyld hadde laget matpakke.

Et hyggelig par viste seg å skulle av på samme sted, samt 14 tenåringer fra DNT Ung som skulle bo i annekset (det visste jeg på forhånd, så jeg fikk ikke sjokk). Jeg var i grunnen glad det var andre folk som skulle av samme sted, for jeg husket ikke nøyaktig hvilken av hyttene der som var DNT-hytten. Jeg visste den lå like nedenfor "togstasjonen" (i praksis en togtunnel), men i dyp snø og stupmørke kan selv den minste omvei bli strabasisøs. Derfor var det greit at fjortisene viste vei - og ikke minst laget vei - gjennom snøen.

Vel fremme i hytten trodde jeg nærmest at det var folk der allerede, for det var så god temperatur inne. Men det viste seg at det var noen panelovner rundt omkring i hytten - siden det er innlagt vann der er det nok viktig å holde jevn varme gjennom vinteren. Jeg hadde helt glemt at det var innlagt vann og strøm i hytten - hvilken luksus å oppdage når man ikke venter det! Sist jeg overnattet på Hallingskeid ankom vi sent og dro tidlig, så jeg husket ikke noe særlig fra selve hytten. I tillegg måtte vi den gangen sove på madrass på gulvet fordi hytten var stappfull, så da ble det ikke så mye utforsking innendørs. Men nå fikk jeg tatt meg en skikkelig sightseeing i hytten, og oppdaget at det var tusenvis av sengeplasser. I hvertfall nesten. Jeg valgte det flotteste soverommet, stort og romslig, for å ta igjen for madrassopplevelsen på gulvet fra sist gang. Som seg hør og bør.

Turkamerat Renate kom med tog fra Oslo en times tid etter meg. Fredag kveld gikk med til hyttekos med skravlings, deilig rødvin og pasta a la Hallingskeid. Værutsiktene for helgen var ikke de beste, og siden det hadde vært mye ruskevær i fjellet den siste tiden var vi spente på hva vi ville våkne til på lørdagen. Lørdagsværet viste seg å være så som så, men ikke dårlig nok til å skulke litt skigåing.

Vi spiste lang frokost og kom oss etter hvert ut. Planen var å følge Rallarvegen utover langs nedre Grøndalsvatnet. Men det var vanskelig å vite hvor Rallarvegen gikk, for det var enormt med snø som forandret landskapet. Sikten var dårlig, vi så ikke mer enn noen meter foran oss. Så det ble sakte tusling et stykke utover dalen, før vi snudde og tuslet tilbake. For en gang skyld var jeg glad for å ha monstermaster i nærheten, slik at det var lett å følge veien tilbake!

Renate var proff med snøbriller og måtte lede an i det flate lyset. Og takk til monstermaster som gjorde det lettere å finne veien... lyset ser bedre ut på bildet enn det var. Hmm.

Vi trodde vi hadde gått ganske langt utover dalen før vi snudde, men vips var vi tilbake ved hytten på Hallingskeid. Vi bestemte oss for å gå litt videre oppover i retning Finse.

Plutselig var vi tilbake ved hytten, så vi valgte å tusle videre

Et stykke oppi lia tok vi matpause, selv om det var rimelig kaldt å sitte i ro etter den .. ehem.. strabasiøse skituren. Men en kort pause i en hyttevegg ble det på oss.

Kakaoskål!

Mmm, deilig med lunken kaffe... monstermast sniker seg med i bakgrunnen

Vi gikk deretter en runde i dalen nedenfor Hallingskeid. Det var egentlig veldig mange hytter/sel/uthus i området, som vi ikke hadde lagt merke til før vi plutselig snublet over dem.

Vi tuslet rundt i over fire timer i området før vi trakk inn i hyttevarmen igjen. Kvelden gikk med til å lage verdens sterkeste chiligryte, drikke mer av den gode vinen og lese oss opp på Hallingskeid-info. Det viste seg at Hallingskeid i tidligere tider var et møtested mellom øst og vest i landet, en handelsplass med yrende folkeliv. Det var hit man dro for å handle inn til vinteren, det var her man kunne få tak i alt man trengte for å overleve i hine hårde dager. Hvem skulle trodd det!

Her var det altså et yrende folkeliv i gamle dager. I dag er det et yrende masteliv.

Dagen etter var det bedre vær. Da krysset vi toglinjen - det vil si vi gikk over tunneltaket - og gikk på oppsiden av Bergensbanen istedet.

Utsikt ned mot Hallingskeid fra taket på togtunnelen. Fjortisene i annekset skulle også på tur, men vi kom dem i forkjøpet.

Renate i siget, med Hallingskeid i bakgrunnen

Sol i sikte!

Etter en stund skiftet været, og ble såpass ustabilt at vi bestemte oss for å seile ned igjen mot hytten. Toppturen får vi spare til en annen gang!

Forblåst varde

Da vi kom ned igjen til hytten, var selvsagt været blitt fint igjen...

Da vi kom tilbake til hytten hadde vi god tid før togene skulle gå. Vi ryddet etter oss og pakket for å ta hvert vårt tog i hver vår retning. Renate sitt tog gikk først, og mitt tog var selvsagt forsinket slik at jeg fikk god tid til å studere Hallingskeid togstasjon.

Ingen tog i sikte her...

... ingen tog i sikte der

Må innrømme at jeg ikke kjente til Hallingskeid International Jazzfestival

Konklusjon: Anbefaler absolutt en tur til Hallingskeid! Toget går nærmest til hyttedøren, og det er mange fine topper i området. På grunn av ruskete vær gikk vi ikke opp på noen av dem denne gangen, men vi prøver nok igjen en annen gang.