Turer 2009: Apriltur til Fivla

Til tross for et nitrist vær, ble det en liten utflukt til fjells i påsken 2009. Langfredag reiste vi fra Bergen til Sogndal og sov der til dagen etter, altså påskeaften. Da stablet vi tre par ski, tre sekker og tre personer inn i en litt for liten bil og kjørte innover Lusterfjorden og opp til Vigdal. Der tok vi skiene på og gikk avgårde i sol.

Tomas og Renate i siget

Målet var Fivla, der det er to store og romslige ubetjente DNT-hytter som eies av Luster Turlag. To av oss hadde vært der en gang før, i juni 2008. Da var vi helt alene der oppe, men nå som det var påskeaften regnet vi med å få rikelig med selskap. Vi håpet i likevel at vi kanskje var så heldige å få ha den ene hytten for oss selv, for selv om det er god plass i hyttene, er det kjekkest å ha den for seg selv...

Det er ikke langt å gå til Fivla, et par tre timers gange til fots eller på ski fra parkeringsplassen i Vigdal, men det er kun oppoverbakker så vi var likevel litt slitne når vi kom opp.

Tomas gir på i oppoverbakken

Overraskelsen var stor da vi kom frem og det ikke var folk i noen av hyttene. Været hadde vært ok hele formiddagen og mange hadde nok påskefri, men likevel hadde tydeligvis ingen andre enn oss tenkt på å ta turen til Fivla den dagen.

Nå er været virkelig begynt å bli dårlig. Tomas er nesten fremme ved hytten, Renate og jeg kommer frem til slutt

Været hadde imidlertid blitt mye verre etter hvert som vi nærmet oss toppen, så det var deilig å komme seg innendørs. Tåke og regn er ikke det beste påskevær, men vel inne i hytten gjorde det ingenting at været var dårlig, vi fyrte opp og tørket våte klær og tinte snø til matlaging. Og om kvelden laget vi deilig mat og åpnet en flaske rødvin. Vel verd den ekstra vekten i sekken!

Jeger-tv!

Å komme seg ut for å gjøre sitt fornødne var en kamp for tilværelsen. Det var enorme mengder med søkkvåt snø, og vi sank til livet og satt bom fast. Å spade seg vei var totalt mislykket og det tok fort en halvtime å komme seg noen meter fra hytten og til ”toalettet”. Vel vel, må man så må man.



Forferdelig strabasiøst - for ikke å si umulig - å komme seg på do! Her er det jeg som prøver å spade meg vei

 Om kvelden blåste det kraftig opp, og det slamret skikkelig i veggene. Fivlahyttene ligger utsatt til for vær og vind, og det er helt utrolig hvordan det kan blåse på fjellet når det først setter i gang. Naturkreftene rev og slet i hytten, og skoddene slamret mot veggen utenfor. Det var rett og slett litt skummelt. Selv om man ikke er mange timene unna folk, får man følelsen av å være veldig alene på fjellet. Mørket utenfor er totalt og altoppslukende. Jeg skjønner godt at folk var redde for tusser og troll i gamle dager…

Dagen etter var det såpass mye tåke at vi ventet litt med å gå ned igjen. Men etter hvert fant vi ut at sporene våre var synlige fra dagen før og vi var tilstrekkelig sikre på retningen, slik at det ikke var noe problem å gå i tåken.

Vi dro tilbake til Bergen samme dag, og selv om det var en relativ kort utflukt, gjorde det godt å ha vært borte en påskesvipptur. Energien etter en helg på tur kan ikke oppnås på annen måte. I 2010 håper jeg det blir en finere påske værmessig, for det er jo ikke til å komme unna at sol og ski og gnistrende snø er å foretrekke fremfor tåke, regn og sludd.

Turer 2009

Jeg har etter hvert tenkt å skrive litt om turene jeg var på i 2009 (fjellturer og dess like). Så vidt jeg husker var jeg ikke på noen turer før april. "Tur før april" føres derfor opp på listen over nyttårsforsetter for 2010.

Dette er turene som vil bli beskrevet nærmere - i nærmeste fremtid:

1. Apriltur til Fivla
Påsketur til fjells i Sogn, i tåke og ruskevær. Med desto hyggeligere når vi kom oss i hus. Eller hytte.


2. Maitur til Finse, Flåm, Sogndal og Sognefjellet
Denne er beskrevet ganske utførlig fra før, så den hopper jeg nok galant over.

3. Julitur til Finse, Geiteryggen og Aurlandsdalen
Fortjener et nytt tilbakeblikk, selv om den også er nevnt her før.


4. Juliturné Norge rundt - eller i hvert fall deler av det
Turen til Nord-Norge som ble til noe ganske annet. Kanskje årets høydepunkt? Her nevnes i fleng: Trollveggen, Atlanterhavsvegen, Bremanger, Værlandet/Bulandet... og alt i mellom!


5. Septembertur til Hallingskeid, Kaldavass og Upsete
Årets utfordring, uten tvil. Stikkord: forferdelig vær, våte sko, ødelagt kne, tåke, stiv kuling, famling i stummende mørke, dårlig stemning, redningsaksjon, hyttekos, vin, stemningen stiger, nydelig vær og god stemning dagen etter... detaljer følger!


Tenker også å skrive litt om turer fra tidligere år som jeg synes fortjener litt oppmerksomhet. For eksempel Rallarvegen i nydelig høstvær. Men først skal jeg gjennom listen over. Trekker pusten og setter i gang!

Medienes makt

I dag var jeg på nytt i Myrdalen, denne gang til fots. Det var påfallende mange mennesker der på ski i dag i forhold til sist jeg var der. Tok ingen bilder, for kameraet ble glemt på fest på nyttårsaften. "Hold bedre styr på tingene mine" føyes herved til på listen over nyttårsforsetter.

Det var altså merkbart flere folk på tur i området enn det har vært i det siste, så jeg tenkte at noe har skjedd. Kanskje folk har kommet hjem fra juleferie? Kanskje folk ikke har hatt fri i romjulen, i dag er det tross alt lørdag og flere har fri?

Vel hjemme fra en bitende kald tur til fots, leste jeg omsider dagens BT. Der fant jeg en helside om fine skiløyper i og rundt Bergen. Totland var på topp med 15 kilometer preparerte løyper. Myrdalen var også nevnt som et fint område. Aha, der har vi det, tenkte jeg.

Bestemte meg for å se om artikkelen også lå på nett, så jeg kunne legge den ut her. Da fant jeg i stedet en nettsak OM avisartikkelen - den handlet om at BTs oppslag hadde ført til totalt kaos langs Totlandsveien, fordi alle ville benytte de fine løypene på Totland - og sikkert også i Myrdalen. Det tar jeg som et tegn på at papiravisen står sterkt også i det nye tiåret - i hvert fall i starten av det... ;)

Her er saken som omtaler oppslaget som får skylden for dagens - og sikkert årets eneste - trafikkaos på Totland..!

Siste skitur i år

Gikk i tre og en halv time på ski i dag. Det var et fantastisk gnistrende vintervær, men snøen var ganske hard ettersom det nok var minus 10 i området hvor jeg gikk. Det var rett og slett dødskaldt! Og jeg hadde meg noen seileturer som endte på baken. Det var ingen myk opplevelse.


Men det var en utrolig fin dag. Og utrolig lite folk. Området jeg gikk i heter Myrdalen, og er vanligvis en svært godt besøkt turløype på vei mot Totland, ca 10 km fra Bergen. Men i dag var det merkelig få mennesker der. Jeg gikk i lange perioder uten å møte folk, og uten å høre en eneste lyd. Måtte av og til stoppe opp og lytte til stillheten, det var nesten for godt til å være sant.


Folk vet kanskje ikke at det er helt topp å gå på ski i Myrdalen, men kjører rett forbi og til Totland i stedet, hvor det er flere og lengre løyper, til og med lysløype. Men i dag var det ingen behov for lysløype, solen skinte fra knall blå himmel og snøen gnistret som tusenvis av diamanter. Høres ut som en klisjé – og det så sånn ut også.


Det var et par flere enn jeg som gikk på ski, men de fleste av de få andre som var ute på tur, gikk til fots. Det som var litt bemerkelsesverdig, var at alle hilste og sa hei. En dame passerte meg og sa ”så nydelig det er i dag”, en mann sa ”så flink du er som kommer deg ut på ski” (klok mann der, altså), og alle var gjennomgående blide og smilende. Det er jammen ikke ofte en opplever, og det ga en skikkelig positiv boost. Ingen skal si at ikke vi bergensere vet å sette pris på de få dagene vi har med snø!


Regner med dette var siste turen på ski i 2009, men snøen skal visst bli liggende en stund til, så da er det bare å planlegge nye turer. Må benytte sjansen, regnet kommer før vi vet ordet av det – og da vet man aldri når det slutter..!

Godt nyttår!

Juleskitur

Det er sannelig ikke ofte en kan gå på ski i Bergen og omegn. Men den siste uken har det vært kjempemasse snø her, og jeg har gått fire skiturer, mer enn jeg har gjort i hjemlige strøk på sikkert ti år.

Det fine vinterværet skal visstnok vare til over nyttår, så jeg håper på flere fine turer før det hele regner vekk. Bildet er fra skitur på Totland lille julaften.

Nord-Norge i et nøtteskall?

Plutselig er det bestemt at vi skal på tur nordover. Tre jenter. To av oss har aldri møtt hverandre før. Vi skal kjøre fra Sogndal i morgen, med Lofoten som mål. Hvis vi ikke kommer oss lenger enn til Brønnøysund er det greit. Og kommer vi oss ikke dit engang, er det også greit. Vi tar det som det kommer.

Vi skal ha sykler med. Får håpe bilen holder vekten av tre sykler og likevel klarer å komme seg fremover..! Og at sykkelstativet i det hele tatt har plass til tre sykler... krysser også fingre for at sykkelen min holder, den er ikke vant til å reise på biltur eller å bli stablet opp med bagasje. Først må jeg ta buss til Sogndal i kveld, så får håpe jeg får ha med sykkel på bussen, ellers går på en måte planene i d..s! Her kan altså alt skje.

To av oss må være tilbake i hjemlige strøk onsdag 29, fordi vi må komme oss over til Oslo til Madonnakonsert torsdag den 30. juli. Så vi får se hvor langt nord vi kommer før vi må snu for å rekke konserten…

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige knær

Noen kommentarer til forrige innlegg om den forestående turen Finse-Geiterygghytten-Aurlandsdalen:

Folk: Vi var litt skeptiske til folk. Vi er fortsatt skeptiske til folk. Ikke i turløypen, det kan være både hyggelig og betryggende. Men vi klarer oss uten å sitte trykket innimellom fremmede rundt middagsbordet og uten frigjorte menn som synes det er helt naturlig å spasere naken fra dusjen og gjennom hele fellesgangen bort til rommet sitt.

Maten: Ikke så veldig mye å skryte av og pinlig dyrt, med tanke på at de fleste på hyttene var utlendinger. Pluss i boken for ørret på Geiterygghytta, som kokken hadde fisket i vannet utenfor. Og pluss i boken til Finsehytta for øl servert i frosne glass, nam!

Bagasjefrakt: O lykke! Hvordan kunne jeg være skeptisk til denne fantastiske servicen? Det er bare å ta selvkritikk.


Ellers: været var svært varierende og vi hadde mye regn. Akkurat det skremmer ikke oss bergensere. Høydeskrekken tok imidlertid overhånd for meg ned første del av Aurlandsdalen, så jeg slurvet med å skifte til regnbukse i ren panikk og gikk i timevis med gjennomvåt bukse. I all viraken oppe i fjellsiden klarte jeg også å slå kneet mitt, noe som ikke var spesielt praktisk langt oppe i høgget, med bratt nedstigning på et par timer foran oss. Som min turkompanjong så treffende uttrykte det midt i det høljende regnværet: - Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige knær.

Det endte med at vi måtte avbryte siste del av turen på grunn av mitt dårlig kne. Sukk. Før det var det en fantastisk tur, anbefaler virkelig alle å gå Finse-Geiterygghytta, en forholdsvis lett tur i et nydelig terreng! Og nedover Aurlandsdalen er det så frodig og idyllisk at man kan bli nasjonalromantisk av mindre. Jeg håper å få med meg siste del av turen ved en senere anledning.

Folkeskyfri himmel

Det er dags for å legge ut på tur igjen. Vi skal gå fra Finse til Geiterygghytten og ned Aurlandsdalen. Det går for å være en av de mest befolkede rutene i landet. Det gjør at vi er litt skeptiske. Vi vil helst ikke møte så mye folk, vi.


Det er vår debut på betjente hytter i DNT-systemet. Tidligere har vi kun vært på ubetjente eller selvbetjente hytter. Vi bærer i tillegg alltid mat og vin med oss, fremfor å kjøpe tørrmat på hyttene. Vi er kanskje litt sære, men det er litt mer stas med ferske råvarer og rødvin enn posemat med kun vann til. Belønning for å ha gått langt om lenge og lenger enn langt må man ha!

Panikken brer seg alltid når vi nærmer oss en ubetjent/selvbetjent hytte. Er det folk der? Eller er vi så utrolig heldige at vi får vi ha stedet alene? Det hender jo. Men vi har lært at om du går på tur i merkete løyper i juli, så er det nesten alltid folk i hyttene de fører til, selv om du tror du går litt utenfor allfarvei.

Derfor kan det på en måte være greit å gå til betjente hytter denne uken. Vi slipper ikke unna folk uansett, og da kan vi vel like godt få maten servert også. Unntaket i juli er nok en eller annen hytte midt i bjørneland i Hedemark, men vi er jo ikke så tøffe – eller desperate? - at vi tar sjansen på å konfrontere bjørn bare for å være alene. Vi er ikke Lars Monsen folk i det hele tatt, og hadde nok ikke husket å rope ”go away” hvis vi hadde støtt på bamsefar.

En annen ting som jeg er litt skeptisk til, er en ordning med frakt av bagasje mellom hyttene i Aurlandsdalen. Snakk om å sy puter under armene på folk. Litt av sjarmen med å gå på tur er vel å slite på en sekk som er befriende å slenge fra seg når man tar pause? Jeg er verken spesielt sprek eller sterk, men jeg klarer å bære min egen sekk. Men så må man jo selvfølgelig ikke benytte seg av tilbudet hvis man ikke vil, og har man gretne barn å dra på er det sikkert fint å slippe tung sekk i tillegg.


Det kan jo hende at vi blir tilvendt folkelivet på denne turen. Man vet jo aldri, kan hende vi fra nå av joiner nikkersadelen og utelukkende holder oss til betjente hytter i Jotunheimen. Tiden vil vise! Og vi gleder oss masse til turen uansett!